Km frem til gausablikk ganske tidlig torsdag ettermiddag, fikk sjekket inn på rommet, hentet startnummer og fikk drop-bager - pakket ferdig drop-bager, leverte de inn og fikk godkjenning av sekken min - syntes egentlig den ble ganske tung, noe som jeg hørte flere var enige om.
På kvelden var det felles middag, litt sosialt og etterpå gjorde jeg litt yoga på rommet før leggetid.
Frokost fredag morgen var 0615 - bussen til start dro 0730 - over 3 timers bussreise ble benyttet til å spise og drikke godt i tillegg til litt nervøst snakke løpere imellom.
Fremme på Dyranut var det 1 time til start, jeg sjekket sekken på nytt, gjorde klart drikke til de første 3 milene - Sjekkpunkt Rauhelleren - og klokken krøp sakte fremover.
Men endelig kl. 1155 ble det litt bevegelse - alle nesten stormet ut på baksiden av turisthytta og beveget seg ned til start-portalen. Etter litt fomling med geværet smalt startskuddel kl. 1204 - 117 løpere raste gjennom start-portalen og løpet var i gang.
Jeg åpnet forsiktig - etter en kraftig overtråkk på søndagens o-løp var jeg litt usikker på hvordan ankelen ville reagere, men etter 5 km på teknisk sti var ikke det noe problem lenger.
Frem til Ruhelleren - 30 km tok jeg det rolig, lot meg ikke stresse, og spiste og drakk godt hele vegen. Stoppet 5 min på Rauhelleren, tok med meg en banan, og 1 brødskive, fylte på vannflasker og la i veg igjen. Stien gikk mye opp og ned mellom Rauhelleren og Mårbu (52 km) - jeg begynte å bli litt sliten, og var glad da Mårbu var i sikte. Stoppet 10 min her, spiste litt gryterett (veldig god), drakk 1 Redbull og tok med meg en Redbull i sekken. Løpe rolig videre - følte nå at kroppen begynte å fungere litt bedre - tok siste Redbull`en etter 10 km - og løp inn mot Kalhovd (74 km) i god tid før det ble mørkt.
Her hadde jeg en dropbag med nye sko, strømper, mye god barnemat (flytende) og la glad og fornøyd i veg mot Rjukan. Men frem til Rjukan kom løpets kjedeligste parti - 37 km med kjedelig grusvei som slynget seg opp og ned, att og fram - føltes ut som den aldri ville slutte. Jeg hadde gode perioder hvor jeg løp bra, men også perioder hvor jeg bare måtte gå.
På dette strekket presterte jeg også å løpe 2 km feil - misforsto gps`en og tok av en grusvei for tidlig. Etter 5 t 30 min kom jeg sammen med 4 andre personer inn til sjekkpunkt Rjukan. Her var det service - alle på sjekkpunktet so på, ga oss mat/drikke, hjalp oss med å knyte sko, skifte srømper - i det hele tatt utrolig hjelpsomme.
Fra Rjukan var det 13 km til mål på Gaustatoppen - 1600 høydemeter skulle forseres. Jeg la i vei for meg selv - fant rett sti og begynte den møysommelige klatringen oppover i lia. Etter langt og lenge tok jeg igjen en løper, og 10 min. senere kom jeg frem til lege-teltet hvor det ble vurdert om jeg var i stand til å klatre opp på toppen. Her fikk jeg også vite at grunnet dårlig vær på toppen måtte vi gå sammen 2 og 2 - jeg startet sammen med klubbkompis Amund, og vi holdt bra tempo oppover steinura. Vel oppe på flata mot toppen kom tåka sigende og vi hadde vel 10 meter sikt resten av veien mot toppen. Vi mistet stien flere ganger, men fant den heldigvis igjen.
Etter kort tid kunne vi endelig skimte målseilet, og vi var 2 glade gutter som klemte hverandre. 20 timer og 4 minutter brukte vi. Fornøyde var vi også.
Kjempefint å lese slag på slag fortelling om hvordan løpet var. Hvordan du la opp mat og drikke og tempo og hvordan du opplevde løpet og ting som skjedde. Interessant post!
SvarSlett