Gjørme, regn og 175 km

Kommet vel tilbake fra England og Winter 100 miles - min første konkurranse over 100 miles - har bare en gang før løpt over 160 km og det var innendørs på Bislett i 2013 (183,5 km).
Jeg fløy fra OSL tidlig fredag og landet på Gatwick kl. 0900 - fant rett tog - og brukte 2 timer på reisen til Goring & Streatley - ligger like nord for Reading.  Fikk hotellrommet - lite koselig hotell midt i sentrum, med 2 min. gange til starten, og 3 min. gange til Themsen.
Spiste litt mat, tok en liten løpetur i løypa til neste dag - var ganske vått - akkurat nå var været fint, sol og letskyet og +17 grader.
Spiste en god middag på kvelden, la meg tidlig etter å ha funnet frem utstyr og pakket sekk.  Valgte å løpe i Altra Olympus - skulle vise seg å være litt feil skovalg.
Våknet tidlig lørdag morgen, kikket ut av vinduet - regn og grått - hadde regnet mye.  Ruslet ned til startområdet, fikk godkjent sekk, utstyr og fikk startnummer - kle deg godt, det er meldt enorme nedbørsmengder var beskjeden fra sekretariatet.
På hotellet fikk jeg frokost, traff også 2 andre løpere som skulle løpe i dag.
Når klokka nærmet seg 0915 ruslet jeg ned til startområdet - litt info fra arrangøren og så gikk vi i samlet flokk til startpunktet. Nøyaktig 1000 smalt startskuddet - vi var i gang  Jeg hadde bestemt meg for å åpne veldig rolig - hadde litt respekt for distansen.  La meg midt i feltet, fant en fin rytme og følte at jeg ikke brukte mye krefter de første 20 km til vi skulle vende og løpe samme vei tilbake - var ganske gjørmete blitt og regnet strømmet fortsatt ned.  Var ikke fornøyd med skovalget - følte meg litt som Bambi på isen i gjørma, men jeg var heldigvis ikke den eneste som hadde problemer med gjørmen.  Kom tilbake til startpunktet, fylte opp sekken, drakk og spiste litt og la ut på en ny runde - denne runden var tørrere, gikk mer innover i landet , vekk fra Themsen - passerte noen golfbaner og kom til vendepunktet - spiste, drakk og snudde - her kom jeg i prat med Nick - han hadde løpet løpet i fjor og vi fant en fin rytme, løp og pratet og tiden gikk veldig fort.  Fremme ved startpunktet traff han sin kone og 2 barn - de bodde i landsbyen visste det seg.
Ut på tredje sløyfa ble jeg og Nick løpende sammen med hans pacer Phil - også veldig koselig med følge på denne runden - Nick fikk litt problemer med magen og jeg løp alene de siste km inn til startpunktet for 3 gang.  Spiste godt og drakk, og tok med 2 red bull i sekken - godt valg.  Begynte nå å kjenne i beina at vi hadde løpt 125 km, og ble en del gåing nedover langs Themsen mot Reading - det var gjørmete og vått men heldigvis nesten 17 grader - det gikk egentlig like for å gå som å løpe viste det seg - de jeg tok igjen gikk, og ingen kom løpende bakfra og tok igjen meg heller.  Ved vending Reading, var Phil og Nick like bak meg og vi tok følge tilbake - men på siste matstasjon -  km før mål var Nick så trøtt at han skulle sove litt så jeg forsøkte å løpe litt igjen, og det funket - jeg klarte å løpe kontinuerlig de siste 7 km inn til mål - i mål viste det seg at løypa var 174,9 km grunnet flom og regn/gjørme.  Jeg ble nr. 18 v 95 som fullførte - nesten 175 startet - utrolig mange som brøt, og jeg var utrolig fornøyd med min debut på 100+ miles.
Premie var beltespenne og t-skjorte.  Nick og Phil kom inn i mål 30 min. etter meg.  Om kvelden var jeg invitert hjem til Nick og familien på middag - veldig koselig.

Mandag morgen var det reise hjem til Norge - beina og kroppen kjennes helt fin ut - litt gnagsår/vannblemmer, men ikke noe som ikke blir bra ganske fort. 

Har nå på torsdag løpet en liten tur, og begynner å trene litt forsiktig igjen - er jo bare 4 uker til Bislett 24H race - gleder meg til nytt løp - målet er over 200 km.

Sliten kropp, Englandstur og nytt bekjentskap

Etter siste rapport for 1 mnd. siden har jeg slitt mye - kroppen har ikke villet være med på den treningen jeg hadde planlagt - alt har gått tungt, og jeg har måttet slite og bruke masse krefter for å løpe de km jeg hadde planer om.  Jeg har klart å følge programmet, men om det har vært så lurt er jeg ikke sikker på - jeg er sliten, har lavt jernlager i kroppen og sover veldig dårlig, og beina stivner før jeg har løpt mange km.  Dette er flere tegn på overtrening og før løpet til helga i England (160 km) har jeg trappet ned over 3 uker - før har jeg trappet ned over 2 uker før løp - blir spennende å se hvordan kroppen fungerer på lørdag.

Har dog hatt flere fine naturopplevelser på mine løpeturer - møtt en stor flokk reinsdyr på nært hold og opplevd høsten både på sitt fineste og sitt mest sure.

Ellers er jeg mye påvirket av et nytt bekjentskap jeg har fått, en dame med hund - veldig trivelig - hun jobber i nabokommunen og bor ikke så veldig langt unna heller - vå får se hva det kommer ut av dette - vi har i hvert fall hatt flere trivelig turer i fjellet og besøk.

Nå er det tid for litt jobb - ønske meg lykke til i England.

Huggorm, slitne bein og ny jobb.

Etter 2 uker med masse trening etter Stockholm ultra var beina skikkelig tunge, og jeg tok en rolig uke med bare 70 km løping -siste uka i august.  Men uka etter det igjen økte jeg på til 117 km - en god del i terreng og litt på asfalt/grus.
Jeg skulle arrangere trenings-løp i orientering i uke 36 - første uka i september - treningsløpet gikk fint, fikk bra tilbakemeldinger på løypene og alle var fornøyde.  Dagen etter treningsløpet skulle jeg samle inn postenhetene og postene - mens jeg løper med armene fulle merket jeg plutselig at noe klyper meg på innsiden av vestre legg - kikker ned, løfter opp foten og der henger det en huggorm - kan tenke meg den var ca. 60 cm - han slapp taket og krøp for full fart bort fra den overgrodde stien den hadde ligget på.  jeg avbrøt innsamlingen av postenheter og begynte å gå mot bilen - kom omsider frem til bilen etter 25 min - da var foten hoven, blå/rød og nesten så jeg måtte bruke kniv for å få av meg skoen.
Kjørte til legekontoret og satt der til observasjon o 1,5 time - foten ble ikke verre, og jeg slapp heldigvis med skrekken - dagen etterpå gikk jeg med støvler og samlet inn de resterende postenhetene.

I uke 37 og 38 har jeg løpt ganske mye - uke 37 ble det 152 km - og denne uka (uke 37) blir det vel omtrent 135 km - skal nå begynne forsiktig nedtrapping  i treningsmengde frem mot løpet i England 17/18 oktober - 160 km langs Themsen blir spennende tror jeg.  Håper bare at været blir bra, og ikke for mye regn - litt regn og litt vind er prefekt for meg.

8. september begynte jeg også i ny jobb - 2 dager i uka i snitt - på Bacalao-fabrikken her i bygda - masse koselige folk, og flott jobb - foreløpig bare ut september men tror og håper at det vil bli mer fremover.

Uker med mengdetrening

De 2 ukene etter Stockholm har jeg brukt til å samle kilometer.  Uka rett etter Stockholm ble brukt til mye rolig løp, 130 km -  mens uke 34 ble brukt til å løpe bl.a. ultra-intervaller.  Jeg løp 15 km på mandag, kjapt, en rask 15 km på tirsdag og en rask 30 km på onsdag.  Deretter tok jeg 2 dager treningsfri, mens lørdag kl. 18 startet jeg på ultra-intervaller, d.v.s. 10 km i max fart hver 3. time i et døgn - totalt 8 x 10 km.  De 2 første gikk raskt og greit, litt over 48 min (10,55 km og 10,16 km)på hver, mens den ved midnatt var tung å komme seg ut på - regn og mørkt - men klarte å løpe denne på 47 min (10,02 km).  Når klokka nærmet seg 03 om natta og det striregnet ute, og temperaturen var 4 plussgrader var det virkelig tungt å manne seg opp - 10,00 km på 48,33 min.  Mellom intervallene spiste jeg, drakk ringer-blanding med sportsdrikke og tøyde.
Når lyset kom og klokka var 06 var det mye lettere å motivere seg for å løpe, regnet hadde stoppet, og det var lyst ute og ti tillegg var jeg over halvveis. Den 5. intervallen gikk på 65 min (11,1 km ) men denne ble løpt i masse bløtt terreng med over 400 høydemeter.
nr. 6 10,15 km - tid49,05 - nr. 7 10,00 km på 46,50 min - fornøyd med den.
Den siste ble løpt kl. 15 søndag ettermiddag - 10,15 km - 50,21 min - ganske fornøyd.  Totalt ble det 82,21 km - og samlet tid ble litt over 6 timer og 35 min - totalt ble det nesten 2000 høydemeter - ganske mye egentlig - sliten men fornøyd.  Var klar over at det egentlig er mer mental trening enn fysisk trening, holde seg våken og motivere seg for å ut å løpe når kroppen sier at den vil ha søvn og været er elendig.

Dette døgnet satt ganske lenge i kroppen og jeg har nå en uke med lite trening - beina er i gang igjen, og kroppen kjennes bedre ut.  Tok en fridag på tirsdag, og begynner nå på en ny runde med mengdetrening.

Stockholm Ultra Marathon 100 km - fullklaff :-)

Jeg reiste til Stockholm på fredag, tok flybussen fra Arlanda og inn til sentrum, ruslet innom Løplabbet for å hente startnummer, traff på en av mine forbilder - Anders Szalkai - han skulle dog bare løpe 50 km denne gangen.
Jeg ruslet opp på hotellet, fikk mitt rom, gjorde litt  yoga, spiste kake og kaffe og en skikkelig middag på kvelden fra hotellets rikholdige buffet.

På lørdag morgen hadde jeg bestilt frokost til 0530 - i frokostsalen satt også en svensk jente da jeg kom ned, hun skulle også debutere på 100 km - vi spiste frokost sammen, snakket nervøst og kjørte taxi sammen ut til starten.

Vel fremme ved start/mål var det bare å sette ut sitt utstyr på et stort bord, gjøre seg ferdig med sin nervøse mage, lete opp andre nordmenn, snakke nervøst og rolig rusle bort til startseilet.

Planen min var å legge meg på et tempo på 5,30 min/km - sluttid ville da bli mellom 9 og 9,5 timer - starten gikk, hele feltet, 150 stykker raste avgårde.  De første km gikk fort, og etter 4 km kikket jeg på pulsklokka - snitt på 4,50 min/km, hvor lenge kunne dette egentlig holde - km tidene svingte litt frem til rundt 40 km for min del, begynte å merke varmen litt, fikk også litt problemer med magen rundt 42 km og brukte noen ekstra minutter på do-gåing, men hold fortsatt noenlunde bra fart - lå på denne tiden rundt 10 plass - men fra 60 km våknet kroppen - jeg fungerte, magen fungerte, mten og drikken fungerte også, jeg løp km tidene nedover helt ned mot 4,10 min/km frem til runding 1 runde igjen - da kom den berømte veggen - jeg lå an til en sluttid rundt 8 timer 01 min når det var 8 km igjen, men siste runden ble tung, ingen krefter, fullstendig tom karret jeg meg i mål på tiden 8 timer 04,37 min - ny personlig rekord (hadde ikke løpt 100 km før), 4. plass totalt og 55 minutter etter den svenske vinneren.

I mål vanket medalje, t-kjorte, blomsterbukett og solbriller på premieutdelinga.  Veldig bra arrangement, litt for varmt vær - 28 varmegrader og sol er litt i varmeste laget for min del.

Under løpet prøvde jeg å drikke 1/2 glass vann, 1/2 glass sportsdrikke for hver annen km - 1 liten bananbit for hver annen km og fra passering maraton ble det også 1/2 glass cola for hver annen km.

Kroppen var i bra form etter løpet - beina var støle, mye verre enn etter et terrengløp, men det er jo fordi man bruker mange flere muskler i et terrengløp enn i et gateløp.

I uka etter løpet har jeg allikevel klart å løpe over 130 km på 7 dager - det ble bare 1 dag fri fra trening etter løpet, og det var søndag som gikk med til reise hjem.

Juli måned

Juli måned ble en heftig måned med tanke på treningsmengde.  Da måneden var omme kunne jeg loggføre hele 623 km løp.  I uka etter Salomon Xreid ble det lite løping, bare 93 km, men så ble det en skikkelig mengdeuke igjen.  Over 210 km i løpet av 11 økter føltes utrolig bra, mye i terreng men også en del på grus og asfalt.  Det som er itrolig er at jeg ikke har noen som helst problemer, ingen vondter eller noe - er jo bare 3 år siden jeg begynte med ultraløp.  Føler at jeg kjenner kroppen litt bedre, og er blitt flink til å variere/rullere både sko og hvor mye jeg løper i terreng/ asfalt og grus.

Nå føler jeg ihvertfall at grunnlaget for høsten er lagt, så får vi se hvordan løpet i Stockholm Ultra, 100 km lørdag 9. August går.  Gleder meg.

Salomon Xreid Hardangervidda - 123 km

Bare ei lit uke etter o-festivalen var det et av årets høydepunkt for min del.  Salomon Xred Hardangervidda, 123 km med start på Dyranut, og sjekkpunkter på Rauhelleren, Mårbu. Kalhovd, Rjukan og målgang på Gaustatoppen.
Km frem til gausablikk ganske tidlig torsdag ettermiddag, fikk sjekket inn på rommet, hentet startnummer og fikk drop-bager - pakket ferdig drop-bager, leverte de inn og fikk godkjenning av sekken min - syntes egentlig den ble ganske tung, noe som jeg hørte flere var enige om. 
På kvelden var det felles middag, litt sosialt og etterpå gjorde jeg litt yoga på rommet før leggetid.

Frokost fredag morgen var 0615 - bussen til start dro 0730 - over 3 timers bussreise ble benyttet til å spise og drikke godt i tillegg til litt nervøst snakke løpere imellom.

Fremme på Dyranut var det 1 time til start, jeg sjekket sekken på nytt, gjorde klart drikke til de første 3 milene - Sjekkpunkt Rauhelleren - og klokken krøp sakte fremover.

Men endelig kl. 1155 ble det litt bevegelse - alle nesten stormet ut på baksiden av turisthytta og beveget seg ned til start-portalen.  Etter litt fomling med geværet smalt startskuddel kl. 1204 - 117 løpere raste gjennom start-portalen og løpet var i gang.

Jeg åpnet forsiktig - etter en kraftig overtråkk på søndagens o-løp var jeg litt usikker på hvordan ankelen ville reagere, men etter 5 km på teknisk sti var ikke det noe problem lenger.

Frem til Ruhelleren - 30 km tok jeg det rolig, lot meg ikke stresse, og spiste og drakk godt hele vegen.  Stoppet 5 min på Rauhelleren, tok med meg en banan, og 1 brødskive, fylte på vannflasker og la i veg igjen.  Stien gikk mye opp og ned mellom Rauhelleren og Mårbu (52 km) - jeg begynte å bli litt sliten, og var glad da Mårbu var i sikte.  Stoppet 10 min her, spiste litt gryterett (veldig god), drakk 1 Redbull og tok med meg en Redbull i sekken.  Løpe rolig videre - følte nå at kroppen begynte å fungere litt bedre - tok siste Redbull`en etter 10 km - og løp inn mot Kalhovd (74 km) i god tid før det ble mørkt.

Her hadde jeg en dropbag med nye sko, strømper, mye god barnemat (flytende) og la glad og fornøyd i veg mot Rjukan.  Men frem til Rjukan kom løpets kjedeligste parti - 37 km med kjedelig grusvei som slynget seg opp og ned, att og fram - føltes ut som den aldri ville slutte.  Jeg hadde gode perioder hvor jeg løp bra, men også perioder hvor jeg bare måtte gå.

På dette strekket presterte jeg også å løpe 2 km feil - misforsto gps`en og tok av en grusvei for tidlig.  Etter 5 t 30 min kom jeg sammen med 4 andre personer inn til sjekkpunkt Rjukan.  Her var det service - alle på sjekkpunktet so på, ga oss mat/drikke, hjalp oss med å knyte sko, skifte srømper - i det hele tatt utrolig hjelpsomme. 

Fra Rjukan var det 13 km til mål på Gaustatoppen - 1600 høydemeter skulle forseres.  Jeg la i vei for meg selv - fant rett sti og begynte den møysommelige klatringen oppover i lia.  Etter langt og lenge tok jeg igjen en løper, og 10 min. senere kom jeg frem til lege-teltet hvor det ble vurdert om jeg var i stand til å klatre opp på toppen.  Her fikk jeg også vite at grunnet dårlig vær på toppen måtte vi gå sammen 2 og 2 - jeg startet sammen med klubbkompis Amund, og vi holdt bra tempo oppover steinura.  Vel oppe på flata mot toppen kom tåka sigende og vi hadde vel 10 meter sikt resten av veien mot toppen.  Vi mistet stien flere ganger, men fant den heldigvis igjen.

Etter kort tid kunne vi endelig skimte målseilet, og vi var 2 glade gutter som klemte hverandre.  20 timer og 4 minutter brukte vi.  Fornøyde var vi også.